Frokosttanker i bobilen

Denne morgenen i bobilen tenker jeg på at følelsen av utilstrekkelighet, av at gresset er grønnere på den andre siden, at andre har det bedre enn deg; ja, de følelsene/tankene mange bruker så mye av tiden sin på – de kom ikke med sosiale medier. Disse sjelevrengende tankene er en del av menneskesinnet, men mennesker har forskjellige måter å bearbeide og takle dem på.

Uansett: Det er ikke noe nytt at du tror at andre har det så mye bedre. Det er ikke noe nytt at du kanskje tenker at «bare jeg gjør det/drar dit, så blir alt bedre».

Disse frokosttankene i bobilen ble utløst av Ingrid Olavas versjon av Kurt Foss og Reidar Bøes udødelige slager De Nære Ting, som i utgangspunktet er basert på et dikt av Arne Paasche Aasen.

Hør på den. Og ha det bra med deg selv der du er.

DE NÆRE TING
av Arne Paasche Aasen (1901-1978)

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.