Det er mye som rører seg i hodet mitt for tiden.
Å være på jobbjakt over tid gjør ikke underverk for selvtillit og humør, og selv om det kun har gått i overkant av en måned så er det både frustrerende og litt vondt at jeg ikke har kommet lenger i prosessen. Frustrerende, fordi jeg vet at jeg kan gjøre en forskjell i kraft av all erfaringen jeg har. Hadde jeg selv funnet en medarbeider som meg selv, hadde jeg jublet høyt!
Men aldri så galt at det ikke kunne vært verre, sier jeg – og går på med friskt mot og håp om drømmejobb innen januar er over.
Når frustrasjon og bekymringer for fremtiden truer med å overta for stå-på-vilje og optimisme, er det godt å ha en hobby som i kraft av å være altoppslukende, setter alt annet på pause og gir en boost av gode følelser og lys til mørke tanker.
I det øyeblikk jeg går fra jobbjakt til motivjakt med kameraet, stopper verden opp. Da kan timene gå uten at jeg tenker på noe annet enn her og nå. Jeg nyter vær og vind, bølger og lys, folk og fe.
Og når jakten er over, resultatet gjennomgått og de fineste øyeblikkene delt som digitale historier – har jeg fylt på nok lys i hodet til å tåle den usikre hverdagen litt bedre.
brochmannen 