Bobil for dummies

Årets ferie blir annerledes enn vanlig for mange, og jeg har fått en del forespørsler som går på dette med bobilferie. Reiseruter, type bobil, råd om daglig bruk, ting å tenke på som du kanskje ikke tenker på – og så videre.
Her kommer en tilfeldig sammenrasket oversikt over ting det kan være greit å huske på.
Bobiltyper:
Her i landet har vi i hovedsak fire bobiltyper. Helintegrert, delintegrert, alkove og bybobil. De aller fleste er bygget på et Fiat Ducato (Citroen Jumper/Peugeot Boxer), Ford Transit eller Mercedes Sprinter varebilchassis i forskjellige lengder.
Helintegrert bobil:
Viktigste kjennetegn er at det ikke er et tydelig skille mellom førerhus og boenheten. Produsenten bygger altså hele bilen fra grunnen av. Også førerhuset. Det gir først og fremst en mye større romfølelse fra førerplass, større frontrute med økt panoramafølelse og økt plassutnyttelse for f. eks. senkeseng over førerhuset. Her er det mange alternativer og størrelser å velge i.
Delintegrert bobil:
Produsenten beholder førerhuset i sin opprinnelige form, og bygger bodelen som en naturlig og bredere forlengelse av førerhuset. Passer for to til fire personer.
Alkovebil:
Bygget på samme måte som en delintegrert bobil, men med et overheng over førerhuset. Dette gir mulighet for flere soveplasser og større romfølelse enn en delintegrert bil, og er derfor et godt valg for barnefamilier. Mange alkovebiler har køyesengløsninger bak i bilen, samt dobbeltseng i alkoven. I tillegg er det ofte muligheter for ekstra sengeplasser ved å konvertere sittegruppe til seng.
Bybobil:
Den minste typen bobil. Bygget inn i skallet av en varebil, og passer best for to personer. Det finnes alternativer med køysenger, men normalt sett er det soveplass til to bak i bilen enten på langs eller tvers, avhengig av hvilken lengde bilen har – samt mulighet til å konvertere sittegruppe til seng.
Planlegging:
Før man legger ut på tur er det greit å ha en slags plan. Jo mindre bevandret du er i bobillivets mange gleder, jo bedre bør du planlegge.
Først og fremst: Vekt. Alle bobiler har begrensninger på hvor mye nyttelast du kan ta med deg. Om du blir stanset, kontrollveid og funnet for tung – kan det hende du må sette igjen både kjerring og unger for å få kjøre videre. Sjekk med utleier, evt. vognkort hvor mye du kan ta med deg.
Kor skal vi reis hen?
Det kommer helt an på hvor lang tid du har til rådighet, hvem du reiser med, hvor mye du vil oppleve langs veien og så videre. Mitt råd er å bestemme seg for et område, gjøre en del research på f.eks. campingplasser og eventuelle severdigheter, men også ha rom for å ta ting på sparket. Bobilferie gir absolutt rom for spontanitet.
Det er nok mange som ønsker å kjøre nordover til for eksempel Lofoten, men glemmer at det bare i kjøretid er ca. 30 timer fra Stavanger (i mitt tilfelle). Det vil si at du må sette av minimum tre døgn hver vei. Da er det mest kjøring og soving det går i.
For meg og de fleste andre er jo turen en del av reisen, så vit at det som regel er mye man har lyst til å stoppe og se på langs veien og at det fort kan ta fem/seks dager før man står på ferja som tar deg over Vestfjorden. For en tur som dette bør man minst ha 14 dager til rådighet, dersom man ikke er vant til å kjøre maratondistanser.
Drar du på tur med barn må du se på det som en vanlig bilferie, egentlig. Kjørelengde må tilpasses ungene så langt det lar seg gjøre. Flere korte etapper enn lange, og gjerne en ekstra overnatting dersom man trenger å roe ned litt. Bobilferie ser koselig ut på bilder, men det kan være noe utfordrende om man til vanlig er vant med å ha mye plass rundt seg når ungene blir masete. I en bobil har du ikke plass. Ikke litt en gang om været ikke tillater å sende krapylene ut.
Om det er kun er deg og din ektefelle, partner, spesielle venn, øyråd OG SÅ VIDERE som skal på tur er nok fleksibiliteten noe høyere på kjørelengde og fasiliteter langs veien, men et råd for nybegynnere er uansett å planlegge og overnatte mer på campingplasser enn å fricampe, inntil du kjenner bilens begrensninger på f.eks. strøm- og vannforbruk. På en campingplass er man koblet til strøm til enhver tid, og lader samtidig alle batterier (selv om dette også gjøres under kjøring). I tillegg må man ALLTID huske på at bilens toalett-tank ikke har ubegrenset med lagringsplass, snarere tvert imot. Alle campingplasser har et tømmeanlegg og mulighet for påfylling av vann, samt tømming av spillvannstanken. Det finnes også en app eller tre som kan vise vei til nærmeste tømmeanlegg.
Vær klar over at et tømmeanlegg kan være alt fra et høl i bakken, til rene luksusanlegg med rennende vann og gullbelagte fliser. Husk uansett alltid å ha hansker som er dedikert til tømmearbeidet lett tilgjengelig i tankrommet eller lignende. Husk å ha med nok luktfjerner/sanitærprodukt til å putte i toalett-tanken. Jeg anbefaler Aqua Kem Blue Sachets på det sterkeste! Bruker ikke noe annet selv. Det kan også være lurt med lettoppløselig toalettpapir. Slike ting får du hos en bobil/fritidsbutikk.
Det er mye som kan skje når man er ute på veien, og jeg anbefaler absolutt å tegne et NAF-medlemskap. For meg er det viktig med den ekstra tryggheten det gir meg.
Husk at en bobil ikke har kjøreegenskapene til bilen du er vant med til daglig. Det er som å kjøre en liten lastebil, evt. buss om du er en av dem som kan kjøre biler som veier mer enn 3500 kg. Pass på at det ikke er for mange løse gjenstander i bilen, og husk også at det ikke er antall bilbelter men antall SENGEPLASSER som bestemmer hvor mange bilen er registrert for.
Det kan også være greit å vite at andre bilister har en tendens til å bli utålmodige i det øyeblikket de ser en bobil, uavhengig av hvor fort/sakte du måtte kjøre. Mitt råd er å holde hodet kaldt, og slippe biler forbi der dette er mulig.
Bobilferie gir en fantastisk frihetsfølelse, men man må ha et åpent sinn og kunne ta ting litt på hælen. Da blir det som på bildene!

Legg igjen en kommentar